Fisketur og Vardahaug revisited

Vi skulle egentlig gå Maristovedilten i går, men plutselig ble det fisketur på fjellet istedenfor (long story, min feil. Men Rune var veldig forståelsesfull for at en gutt må da ha sin kos før han skal sove). Ikke noe i veien med det (bortsett fra at jeg ikke fikk diplomet Siv sa jeg fikk hvis vi gikk Maristovedilten…), knallfint vær (kanskje en av de siste gode dagene?) og flott natur.

Nå skal det sies at jeg ikke er like befisket som herr Hystad, og Rune hadde nok ikke tenkt så nøye over at å fiske i en fjellbekk bød på noen utfordringer for meg…. Altså: av de tre første kastene landet to av de på land.

Her har jeg fanget en busk på andre siden av bekken. Jeg er flink å sette fast kroken, og Rune er flink til å få den løs igjen. Heldigvis. Det var bare en gang vi ble nødt til å krysse bekken (som er vanskeligere enn det ser ut til, den er nemlig ganske stri), da hadde jeg satt den fast i en sprekk i en stein på andre siden.

Til slutt endte vi opp med ni fisk, hvorav ingen var fisket av undertegnede. Men jeg fikk til gjengjeld plukka noen blåbær og lest i en bok jeg har lånt av mamsen, “Hjemkomsten” av Victoria Hislop.

.
Etter noen timer med fisking mens vi hele tiden gikk lenger oppover bekken (den erfarne fisker vil vite at fjellfisk er veeeldig vâr, og blir lett mistenksom. Det vil si at man må passe seg for å stå utenfor synsfeltet dens, og at det ikke nytter å stå lenge på et sted, for fisken lukter lunta etterhvert. hihiii!! fnisefnis!), gikk vi tilbake til bilen med fangsten og gikk opp Vardahaug, som ligger like ved. Den trofaste leser av bloggen vil kanskje huske at vi har vært der før, med liten suksess hva turtrimmen angår. Det viste seg heldigvis at forrige gang var vi litt for hardcore, vi gikk opp litt for tidlig på året. Den gangen var ikke fjellovergangen åpnet for sesongen og stien opp var ikke merket enda. Så nå gikk det så meget bedre! Det er noe veldig lite motiverende med ikke å vite om man går rett, så denne gangen gikk det mye lettere (og vi gikk jo ikke fullt så mye på leiting etter stien fram og tilbake..). Det eneste “minuset” (tihi!) var at det var noen veeeldig skumle kuer som gikk der og beitet, så fruen i huset måtte passe på sin mann mens denne kommer med utsagn som: “hvis den der setter seg på deg, så har’ sje du mykje du skulle sagt!”, “kuer er det dyret i Norge som dreper flest i året!” og “nei, nei! nå kommer de mot oss! De omringer oss!”.

.

Stølen:

.

Dagens sitat. muligens litt intern? (i en klem mens vi prøver å krysse bekken):

Fru: Så mye styr bare for å redde en krok. Du får ikke lov til å dø bare for å redde en dum krok!
Herr: En sluk. Kroken er ikke det så nøye med.